Kunnskapsgrunnlag

Lek og spill innebærer å delta i aktiviteter med regler, og er ifølge Bishop en viktig arena for matematisk utvikling. Rammeplanen fremhever problemløsning som en sentral ferdighet, og denne typen tenkning kan oppleves som lek for barna.

Gjennom lek med roboter må barna ofte forestille seg ulike løsninger og planlegge strategier, som å finne en rute over et hinder. Denne typen lek gir rom for kreativ problemløsning og utvikling av egne ideer, heller enn å følge ferdige oppgaver.

MIO

Lek og spill gir barn mulighet til å utforske regler, strategier og problemløsning. I MIO er dette ikke et eget område, men inngår i observasjon av barnets matematiske språk og resonnering i P-området.

Lokalisering

Powerpoint

Lokalisering er ein av dei seks grunnleggjande matematiske aktivitetane som Alan Bishop skildrar, og handlar om å utforske, forstå og beskrive romlege omgjevnader. I barnehagekontekst heng lokalisering tett saman med romforståing, posisjonsforståing og kroppsbevisstheit, og utviklast gjennom barns kroppslege erfaringar, leik og samtale.

Barn møter lokalisering i kvardagen når dei finn fram i barnehagen og nærmiljøet, plasserer gjenstandar i rommet, orienterer seg i leik eller forklarer vegen til ein stad. Å lokalisere betyr å forstå kvar noko er i forhold til noko anna, og å kunne bruke språk, kropp, symbol eller modeller for å uttrykke dette.

Forankring i rammeplanen

Gjennom arbeid med fagområdet mengd, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

• utviklar grunnleggande forståing for matematiske omgrep

·         brukar kroppen og sansane for å utvikle romforståing

Arbeid med lokalisering støttar barn si forståing av matematiske samanhengar og gir eit viktig grunnlag for vidare læring i geometri, måling og problemløysing.

Lokalisering som tema i barnehagen

Lokalisering omfattar fleire samansette sider av romleg forståing:

• Posisjonsforståing: å beskrive korleis objekt eller eigen kropp er plassert i forhold til andre objekt (til dømes «oppå», «under», «ved sidan av»).
• Romforståing: å forstå seg sjølv i forhold til rommet ein er i, og utforske avstandar, retningar og perspektiv.
• Kroppsbevisstheit: å utvikle kjennskap til eigen kropp gjennom rørsle, balanse, klatring, krabbing, hopping og plassering av kroppsdelar.

Små barn utviklar romforståing først og fremst gjennom kroppen. Ved å krype under bord, klatre opp på steinar, balansere på stokkar og forflytte seg i ulike rom, får dei konkrete erfaringar med tredimensjonalt rom. Dette er avgjerande for seinare abstrakt tenking.

Kvifor er lokalisering viktig?

Forsking viser at barn med gode romlege ferdigheiter ofte utviklar betre matematikkforståing seinare. Romforståing er nært knytt til:

• geometri
• måling
• problemløysing
• talforståing og mental tallinje

For å forstå til dømes at avstanden mellom to tal på tallinja er lik, treng barn erfaringar med romlege omgrep som avstand, nær–fjern og mellomrom. Tidlege og varierte romlege erfaringar gir derfor eit viktig grunnlag for vidare matematisk læring.

Utvikling av romforståing

Utvikling av romforståing kan grovt delast i tre samanhengande nivå:

1. Romleg handling – barnet utforskar rommet gjennom kroppen
2. Romleg språk – barnet utviklar ord og omgrep for romlege erfaringar
3. Romleg tenking – barnet kan analysere og representere rommet, til dømes gjennom kart, teikningar og modeller

Desse erfaringane gjer det mogleg å arbeide med rommet gjennom ulike «blikk»:

• Topologiske eigenskapar (innanfor, utanfor, rundt, først–sist, rekkefølgje)
• Projektive eigenskapar (nær–fjern, høgt–lågt, perspektiv)
• Euklidske eigenskapar (lengde, breidde, høgde, volum, kant og hjørne)

Lokalisering og MIO

I MIO‑observasjonsmateriellet er lokalisering særleg knytt til:

• G1: Form og posisjon
• G2: Mønster og orden
• P1: Matematisk språk

Gjennom MIO kan personalet observere:

• om barnet bruker romlege omgrep presist
• om barnet kan endre perspektiv
• om barnet planlegg og organiserer rom og objekt

Dette gir eit grunnlag for å vurdere vidare tilrettelegging og behov for fleire eller andre romlege erfaringar.

Personalet si rolle

Lokalisering gjennom leik og aktivitet

Lokalisering utviklast best gjennom leik, praktiske aktivitetar og kroppsleg deltaking. Orienteringsleikar, hinderløyper, skattekart, bygging av hytter, konstruksjonsleik og bruk av kart og modeller gir barn erfaringar med plassering, retning og perspektiv. Digitale verktøy som robotar kan støtte dette arbeidet ved å gjere retningar og bevegelse eksplisitte.

Matematisk språk og samtalar

Matematisk språk er ein nøkkel i utvikling av lokalisering. Når personalet set ord på det barna gjer, og stiller spørsmål som får fram barna sine tankar og erfaringar, blir erfaringane knytt til matematiske omgrep og forståing.

Relevante omgrep omfattar mellom anna:

• plasseringsord (framfor, bak, mellom, ved sida av)
• rekkjefølgje (først, sist, i midten)
• retning (opp, ned, høgre, venstre, framover, bakover)
• avstand og lukkaheit (nær, fjern, inni, utanfor)

Ved å bruke slike omgrep aktivt i leik, kvardagsrutinar og samtalar, støttar personalet barn si romlege og matematiske forståing. Det er også viktig at personalet oppmodar barna til å vere aktive og utforske rommet kroppsleg.